Opposisjonen vant i Chuqisaca

Den Interinstitusjonelle alliansens kandidat (Alianza Comité Interinstitucional - ACI), Savina Cuéllar, vant gaarsdagens prefektvalg (en posisjon tilsvarende fylkesmann i Norge, bare at personen er folkevalgt) i Chuqisaca, et fylke soer i Bolivia. Hun har bakgrunn fra campesinokvinneorganisasjonen Bartolina Sisa og representerte regjeringspartiet MAS i den grunnlovsgivende forsamlinga, men forlot partiet etter konflikten over hovedsstadsspoersmaalet. Mer om dette spoersmaalet under. De foreloepige resultata gir Cuéllar 55,5 prosent av stemmene mot 40,5 for Wálter Valda fra MAS. Endelige resultater er ikke venta foer om et par dager, men det er heva over enhver tvil at det blir en klar seier til Cuéllar.

Regjeringa, ved "ministro de la presidencia", Juan Ramón Quintana, har allerede gratulert ACI sin kandidat med seieren. Quintana understreker at valget blei gjennomfoert i traad med grunnloven og at resultatet dermed selvfoelgelig respekteres, - et klart stikk til de ulike valgene holdt over autonomistatutter i fylka Santa Cruz, Beni, Pando og Tarija nylig (valg som i foelge regjeringa ikke er i traad med grunnloven og som blei boikotta av regjeringspartiet).

Hva innebaerer resultatet? Dette krever en mer grundig analyse, men ved foerste oeyekast er resultatet nok et tilbakeslag for MAS etter konfliktene over fylkesautonomi i de oestlige regionene og vanskelighetene med aa faa avvikla ei folkeavstemning om den nye grunnloven. For det andre vil resultatet gi "vann paa moella" til autonomitilhengerne i de fire ovenfor nevnte fylka. Cuéllar har allerede lovt aa jobbe for at ogsaa Chuqisaca skal erklaere seg autonome, og dermed slutte seg til disse.

Likevel er ikke resultatet helt moerkt. Den forrige prefekten, David Sánchez fra MAS, fikk 42,3 prosent av stemmene da han vant prefektvalget for tre aar sida, saa partiets samla stemmeandel i fylket har ikke falt nevneverdig siden da. Den viktige forskjellen er at hoeyresida har gaatt sammen om én kandidat og foelgelige greide aa samle all stoette bak denne kandidaten (det var ogsaa en tredje kandidat fra et mindre politisk parti, Alianza Social, som fikk rundt fire prosent av stemmene). Videre har MAS greid aa opprettholde stoette i sine bastioner paa landsbygda, og ligger an til aa vinne alle provinser utenom Oropeza (som Sucre ligger i, byen der ACI fikk 73 prosent av stemmene) og Norte Cinti litt lenger soer. Den skarpe splittelsen mellom by og landsbygd fortsetter altsaa, paa tross av at ACI sin kandidat kommer fra landsbygda. Dette er ogsaa et moenster som man ser i hele Bolivia, MAS og deres organisasjoner har helt klart sterkest stoette i rurale omraader, men har store problemer med aa faa oppslutning i byene.

I all hovedsak indikerer resultatet det man allerede visste, at Sucre er tapt for MAS etter at partiet nekta aa inkludere hovedstadsspoersmaalet i forhandlingene i den grunnlovsgivende forsamlinga i fjor. Sucre er Bolivias konstitusjonell hovedstad, men parlament og regjering blei flytta til La Paz etter en blodig borgerkrig i 1899. I fjor vokste det fram et "folkekrav" i Sucre om "capitalía plena" - at byen maatte faa tilbake disse institusjonene. MAS mente at dette kravet kom altfor seint til aa inkluderes i forhandlingene og blokkerte ethvert forsoek paa aa inkludere spoersmaalet. Dette skapte en enorm misnoeye med regjeringspartiet her i Sucre som en maa kunne si har slaatt ut i regelrett fascisme. Det har vaert et uttall voldsepisoder i byen det siste aaret, de fleste begaatt av ungdomsgrupperinger ala den berykta Unión Juveníl Cruceñista i Santa Cruz, og retta mot sympatisoerer og aktivister i MAS. Som et resultat av dette har heller ikke MAS kunnet foere valgkamp i store deler av byen. Den forrige prefekten (fra MAS) trakk seg som en foelge av flere angrep mot hjemmet hans og familien, og han er naa i eksil i Lima.

Stemninga i byen i gaar var helt spesiell og ganske skremmende. Mens det paa dagtid var helt stille og nesten ingen trafikk, eksploderte det paa kvelden med en enorm folkemengde samla paa plazaen for aa feire valgseieren. Byen hadde vaert stengt for trafikk hele dagen (med unntak av de som hadde faatt spesiell tillatelse), dette er visst vanlig prosedyre under valg fikk vi hoere. (Dette foerte blant annet til at vi som ankom byen om morgenen maatte gaa den snaue mila som var fra den naermeste bomstasjonen utafor byen. En fin tur for spreke nordmenn.)

Den enorme anti-MAS-stemninga kom til uttrykk i gaar gjennom hatfylte rop om "Evo asesino" (at presidenten er en morder), "ned med diktaduret", "Sucre reiser seg, Evo paa kne", og andre enda mindre fine ting som jeg ikke er voksen nok til aa forstaa innholdet av. Hatet formelig lyste ut av oeynene paa mange av menneskene. Samtidig var folk glade og fornoeyde. Sinte og glade paa ei gang. Det var en merkelig opplevelse, og til tider veldig ubehagelig aa vaere vitne til. Er dette fascisme? Jeg vet ikke, men det er ingen tvil om at noe har skjedd med menneskene i denne lille, rolige byen jeg foerst blei kjent med for fem aar sida. Hvis dette kan skje i en rolig smaaby som Sucre, kan det skje hvor som helst.

En mer dyptgaaende analyse av situasjonen her faar vi ta naar vi har snakka med litt flere mennesker og vi har forstaatt litt mer.