Den Interinstitusjonelle alliansens kandidat (Alianza Comité Interinstitucional - ACI), Savina Cuéllar, vant gaarsdagens prefektvalg (en posisjon tilsvarende fylkesmann i Norge, bare at personen er folkevalgt) i Chuqisaca, et fylke soer i Bolivia. Hun har bakgrunn fra campesinokvinneorganisasjonen Bartolina Sisa og representerte regjeringspartiet MAS i den grunnlovsgivende forsamlinga, men forlot partiet etter konflikten over hovedsstadsspoersmaalet. Mer om dette spoersmaalet under. De foreloepige resultata gir Cuéllar 55,5 prosent av stemmene mot 40,5 for Wálter Valda fra MAS. Endelige resultater er ikke venta foer om et par dager, men det er heva over enhver tvil at det blir en klar seier til Cuéllar.
Regjeringa, ved "ministro de la presidencia", Juan Ramón Quintana, har allerede gratulert ACI sin kandidat med seieren. Quintana understreker at valget blei gjennomfoert i traad med grunnloven og at resultatet dermed selvfoelgelig respekteres, - et klart stikk til de ulike valgene holdt over autonomistatutter i fylka Santa Cruz, Beni, Pando og Tarija nylig (valg som i foelge regjeringa ikke er i traad med grunnloven og som blei boikotta av regjeringspartiet).
Hva innebaerer resultatet? Dette krever en mer grundig analyse, men ved foerste oeyekast er resultatet nok et tilbakeslag for MAS etter konfliktene over fylkesautonomi i de oestlige regionene og vanskelighetene med aa faa avvikla ei folkeavstemning om den nye grunnloven. For det andre vil resultatet gi "vann paa moella" til autonomitilhengerne i de fire ovenfor nevnte fylka. Cuéllar har allerede lovt aa jobbe for at ogsaa Chuqisaca skal erklaere seg autonome, og dermed slutte seg til disse.
Likevel er ikke resultatet helt moerkt. Den forrige prefekten, David Sánchez fra MAS, fikk 42,3 prosent av stemmene da han vant prefektvalget for tre aar sida, saa partiets samla stemmeandel i fylket har ikke falt nevneverdig siden da. Den viktige forskjellen er at hoeyresida har gaatt sammen om én kandidat og foelgelige greide aa samle all stoette bak denne kandidaten (det var ogsaa en tredje kandidat fra et mindre politisk parti, Alianza Social, som fikk rundt fire prosent av stemmene). Videre har MAS greid aa opprettholde stoette i sine bastioner paa landsbygda, og ligger an til aa vinne alle provinser utenom Oropeza (som Sucre ligger i, byen der ACI fikk 73 prosent av stemmene) og Norte Cinti litt lenger soer. Den skarpe splittelsen mellom by og landsbygd fortsetter altsaa, paa tross av at ACI sin kandidat kommer fra landsbygda. Dette er ogsaa et moenster som man ser i hele Bolivia, MAS og deres organisasjoner har helt klart sterkest stoette i rurale omraader, men har store problemer med aa faa oppslutning i byene.
I all hovedsak indikerer resultatet det man allerede visste, at Sucre er tapt for MAS etter at partiet nekta aa inkludere hovedstadsspoersmaalet i forhandlingene i den grunnlovsgivende forsamlinga i fjor. Sucre er Bolivias konstitusjonell hovedstad, men parlament og regjering blei flytta til La Paz etter en blodig borgerkrig i 1899. I fjor vokste det fram et "folkekrav" i Sucre om "capitalía plena" - at byen maatte faa tilbake disse institusjonene. MAS mente at dette kravet kom altfor seint til aa inkluderes i forhandlingene og blokkerte ethvert forsoek paa aa inkludere spoersmaalet. Dette skapte en enorm misnoeye med regjeringspartiet her i Sucre som en maa kunne si har slaatt ut i regelrett fascisme. Det har vaert et uttall voldsepisoder i byen det siste aaret, de fleste begaatt av ungdomsgrupperinger ala den berykta Unión Juveníl Cruceñista i Santa Cruz, og retta mot sympatisoerer og aktivister i MAS. Som et resultat av dette har heller ikke MAS kunnet foere valgkamp i store deler av byen. Den forrige prefekten (fra MAS) trakk seg som en foelge av flere angrep mot hjemmet hans og familien, og han er naa i eksil i Lima.
Stemninga i byen i gaar var helt spesiell og ganske skremmende. Mens det paa dagtid var helt stille og nesten ingen trafikk, eksploderte det paa kvelden med en enorm folkemengde samla paa plazaen for aa feire valgseieren. Byen hadde vaert stengt for trafikk hele dagen (med unntak av de som hadde faatt spesiell tillatelse), dette er visst vanlig prosedyre under valg fikk vi hoere. (Dette foerte blant annet til at vi som ankom byen om morgenen maatte gaa den snaue mila som var fra den naermeste bomstasjonen utafor byen. En fin tur for spreke nordmenn.)
Den enorme anti-MAS-stemninga kom til uttrykk i gaar gjennom hatfylte rop om "Evo asesino" (at presidenten er en morder), "ned med diktaduret", "Sucre reiser seg, Evo paa kne", og andre enda mindre fine ting som jeg ikke er voksen nok til aa forstaa innholdet av. Hatet formelig lyste ut av oeynene paa mange av menneskene. Samtidig var folk glade og fornoeyde. Sinte og glade paa ei gang. Det var en merkelig opplevelse, og til tider veldig ubehagelig aa vaere vitne til. Er dette fascisme? Jeg vet ikke, men det er ingen tvil om at noe har skjedd med menneskene i denne lille, rolige byen jeg foerst blei kjent med for fem aar sida. Hvis dette kan skje i en rolig smaaby som Sucre, kan det skje hvor som helst.
En mer dyptgaaende analyse av situasjonen her faar vi ta naar vi har snakka med litt flere mennesker og vi har forstaatt litt mer.
lunes, 30 de junio de 2008
martes, 24 de junio de 2008
Conalde erklærer at de vil boikotte tilbakekallingsvalget 10.august!
Conalde (et organ hvor fylkesmennene i de 4 fylkene som har erklært seg autonome + fylkesmannen i Cochabamba samarbeider om det videre arbeidet med å sette ut i praksis de illegale fylkesautonomistatuttene), erklærer at de vil boikotte tilbakekallingsvalget den 10. august. Dette så lenge man ikke inkorporerer kravene i autonomistatuttene i den nye grunnloven. De mener at dette valget vil forhindre iverksettelsen av autonomiprosjektene i fylkene.
Tilbakekallingsvalget ble foreslått og godtatt ved lov av stortinget den 5. mai, med stemmene både fra MAS og opposisjonen. Det var presidenten selv som foreslo at dette valget skulle gjennomføres, men PODEMOS var de som presset frem tilbakekallingsvalget etter at de i utgangspunktet var i mot det. I folge Oscar Urenda(stortingsrepresentant for PODEMOS) var deres strategi ved aa kreve gjennomforing av tilbakekallingsvalget, en mate aa utsette en folkeavstemningen paa den nye grunnloven. Stortinget utarbeidet og godkjente loven, og det vil være lovstridig å trekke seg fra valget nå.
Frykten for at de vil kunne tape sine fylkesmennposisjoner er hovedgrunnen til at de nå setter seg i mot avstemningen. PODEMOS er ikke enige i avgjorelsen til fylkesmennene i de 5 fylkene. Disse fylkesmennene er ikke lenger medlemmer av noen eksisterende politiske partier, og onsker aa opprette en ny politisk allianse.
I folge Oscar Urenda er det fylkesmennene i Pando og Cochabamba som staar i fare for aa miste sine stillinger, og dermed har hele Conalde gaat sammen om boikotten av valget. Det er kun i Chuquisaca, hvor man skal ha valg på fylkesmann nå til søndag, at den nye fylkesmannen ikke trenger å stille i tilbakekallingsvalget i august. Fylkesmannen i Santa Cruz uttaler at han ikke er redd for å tape i referendumet, siden han mener at han har en klar flertallsstøtte i befolkningen. Han mener imidlertid at tilbakekallingsvalget ikke kommer til å løse noen problemer, og kun er en avledningsmanøver fra regjeringens side.
Tilbakekallingsvalget ble foreslått og godtatt ved lov av stortinget den 5. mai, med stemmene både fra MAS og opposisjonen. Det var presidenten selv som foreslo at dette valget skulle gjennomføres, men PODEMOS var de som presset frem tilbakekallingsvalget etter at de i utgangspunktet var i mot det. I folge Oscar Urenda(stortingsrepresentant for PODEMOS) var deres strategi ved aa kreve gjennomforing av tilbakekallingsvalget, en mate aa utsette en folkeavstemningen paa den nye grunnloven. Stortinget utarbeidet og godkjente loven, og det vil være lovstridig å trekke seg fra valget nå.
Frykten for at de vil kunne tape sine fylkesmennposisjoner er hovedgrunnen til at de nå setter seg i mot avstemningen. PODEMOS er ikke enige i avgjorelsen til fylkesmennene i de 5 fylkene. Disse fylkesmennene er ikke lenger medlemmer av noen eksisterende politiske partier, og onsker aa opprette en ny politisk allianse.
I folge Oscar Urenda er det fylkesmennene i Pando og Cochabamba som staar i fare for aa miste sine stillinger, og dermed har hele Conalde gaat sammen om boikotten av valget. Det er kun i Chuquisaca, hvor man skal ha valg på fylkesmann nå til søndag, at den nye fylkesmannen ikke trenger å stille i tilbakekallingsvalget i august. Fylkesmannen i Santa Cruz uttaler at han ikke er redd for å tape i referendumet, siden han mener at han har en klar flertallsstøtte i befolkningen. Han mener imidlertid at tilbakekallingsvalget ikke kommer til å løse noen problemer, og kun er en avledningsmanøver fra regjeringens side.
Chuquisaca blir sannsynligvis det 5. fylket som stemmer for fylkesautonomi
Etter at det ble flertall for de grunnlovsstridige autonomistatuttene i Tarija søndag, er neste skritt videre for autonomiforkjemperne å støtte opp om "Alianza del comite interinstitucional” sin kandidat, Savina Cuéllar, til fylkesmannvalget i Sucre førstkommende søndag 29. Juni. Sucre er Bolivias hovedstad, og hovedstad i fylket Chuquisaca.
Vinner Cuéllar valget, vil hun jobbe for at Chuquisaca erklærer seg autonomt. Kravet om ”fullverdig” hovedstad i Sucre har blitt autonomiforkjempernes joker for å få støtte for autonomi i fylket Chuquisaca. ”Fullverdig” hovedstad vil si at både den juridiske, lovgivende og utøvende makten er samlet der. Per i dag er kun den juridiske makt i Sucre.
Det har vært et maktvakum i Sucre i syv måneder nå, etter at den forrige fylkesmannen som var fra MAS gikk av i protest på grunn av trusler mot han. Dette ettersom han ikke støttet kravet om ”fullverdig” hovedstad i Sucre. Til fylkesmannvalget stiller Walter Valda for MAS. Valgkampanjen har vært alt annet enn rolig, og det har kommet til voldelige sammenstøt mellom tilhengerne av kandidatene fra høyre og venstresiden. Den store forskjellen mellom kandidatene fra MAS og "Alianza del comite interinstitucional" er at den ene, Cuéllar, støtter opp om det illegitime autonomikravet som allerede er et faktum i de fire fylkene i ”media luna”, med kravet om ”fullverdig” hovedstad som sentralt element. Valda(MAS) på sin side støtter en autonomiprosess, men med utgangspunkt i den nye grunnloven.
Det er viktig å få frem at kravet om autonomi som nå fremmes fra Sucre, bunner i konflikten omkring ”fullverdig” hovedstad i Sucre. Kravet om ”fullverdig” hovedstad i Sucre er et historisk krav som har blitt repetert med jevne mellomrom helt siden den lovgivende og utøvende makt ble flyttet fra hovedstaden i 1899 til La Paz. Det har imidlertid ikke vært en stor konflikt de siste årene, utenom å bli nevnt når kongressen hvert år møtes i Sucre den 6. August. Det har vært mer et symbolsk krav, enn noe annet hevder Xavier Albó.
Dette var situasjonen helt frem til konflikten omkring den grunnlovsgivende forsamlingen og utarbeidelsen av den nye grunnloven fikk konflikten til å utvikle seg til dimensjoner som man ikke hadde forutsett. Fremsettelsen av kravet om ”fullverdig” hovedstad ble en del av opposisjonens strategi for å blokkere fremgangen i den grunnlovsgivende forsamlingen og det nye grunnlovsprosjektet. Det ble imidlertid ikke et viktig tema før den første strategien til opposisjonen om å blokkere den grunnlovsgivende prosessen ved å kreve 2/3 flertall for alle vedtak slo feil. MAS tilhengerne støttet et forslag på 50% + 1. Dette for å kunne avansere i prosessen med å få til reelle forandringer. Denne diskusjonen blokkerte fremgangen i den grunnlovsgivene forsamlingen helt frem til nyttår 2007. Opposisjonen fikk igjennom sitt krav til slutt, men dette viste seg ikke å bli noen løsning for opposisjonen. MAS inngikk nemlig allianser med flere småpartier, og klarte å mobilisere 2/3 flertall.
Dermed måtte opposisjonen finne en ny strategi, og det ble kravet om at hovedstadsspørsmålet måtte diskuteres i den grunnlovsgivende forsamlingen. Dette var imidlertid ikke noe legalt krav, ettersom temaet ikke var blant de som var bestemt at man skulle ta opp i forsamlingen, og ingen grupperinger hadde presentert det som tema i forkant. Dette temaet ble presentert av en allianse mellom grupperinger i Santa Cruz og Sucre mot slutten av prosessen med utarbeidelsen av den nye grunnloven. Den ble presentert som et nytt tema i de forskjellige kommisjonene som forsamlingen besto av. Dette skjedde når disse kommisjonene var inne i sitt avsluttende arbeid sommeren 2007.
Kravet om å ta opp dette temaet ble avvist. Dette som sagt på grunn av at det ikke lovlig sett kunne puttes inn et nytt tema mot slutten av arbeidet til forsamlingen. I tillegg til de helt klare praktiske og økonomiske vanskelighetene ved å kunne få til dette. Imidlertid klarte opposisjonen tilsvarende å utsette videre fremgang med godkjenningen av den nye grunnloven. Høyresiden valgte tilslutt å boikotte hele prosessen med godkjennelse av den nye grunnloven, og intensiverte i stedet sine egne prosesser med å skape parallelle illegitime autonomier. Den 24.november, da grunnloven skulle godkjennes på generelt basis(den ble senere godkjent i detalj i Oruro), ble 3 stykker drept under sammenstøt mellom forkjempere og motstandere av grunnlovsprosjektet, og hovedstadsspørsmålet var blitt en fanesak. Etter dette har situasjonen bare tilspisset seg fram til dags dato, og man venter seg uroligheter i forbindelse med fylkesmannvalget til søndag. Presidenten kan ikke komme inn i Sucre by, og MAS sin representant kan ikke drive valgkampanje der.
Hovedstadspørsmålet har nå blitt utnyttet av forkjemperne for de illegitime autonomiene til en hovedgrunn for å støtte autonomikravet i Sucre. Det er nå et flertall i denne byen som ønsker autonomi(i tråd med autonomikravene i de fire fylkene i ”media luna”). Det er verdt å merke seg at det kun er i Sucre by at flertallet for autonomi er klart. På landsbygda har tilhengerne av regjerinspartiet MAS stor oppslutning. Problemet er at befolkningsmessig utgjør landsbygda en veldig mye mindre del av de stemmeberettigede.
Mange tror at det ved fylkesmannvalget vil bli et flertall for kanditaten fra "alianza del comite interinstitucional" , og at hun skal gjennomføre valg på autonomistatutter slik at Chuquisaca blir det neste fylket som erklærer seg autonomt(vel og merke på illegitimt vis). I det tilfelle vil det bare være igjen 4 fylker som ennå ikke har erklært seg autonome.
Vinner Cuéllar valget, vil hun jobbe for at Chuquisaca erklærer seg autonomt. Kravet om ”fullverdig” hovedstad i Sucre har blitt autonomiforkjempernes joker for å få støtte for autonomi i fylket Chuquisaca. ”Fullverdig” hovedstad vil si at både den juridiske, lovgivende og utøvende makten er samlet der. Per i dag er kun den juridiske makt i Sucre.
Det har vært et maktvakum i Sucre i syv måneder nå, etter at den forrige fylkesmannen som var fra MAS gikk av i protest på grunn av trusler mot han. Dette ettersom han ikke støttet kravet om ”fullverdig” hovedstad i Sucre. Til fylkesmannvalget stiller Walter Valda for MAS. Valgkampanjen har vært alt annet enn rolig, og det har kommet til voldelige sammenstøt mellom tilhengerne av kandidatene fra høyre og venstresiden. Den store forskjellen mellom kandidatene fra MAS og "Alianza del comite interinstitucional" er at den ene, Cuéllar, støtter opp om det illegitime autonomikravet som allerede er et faktum i de fire fylkene i ”media luna”, med kravet om ”fullverdig” hovedstad som sentralt element. Valda(MAS) på sin side støtter en autonomiprosess, men med utgangspunkt i den nye grunnloven.
Det er viktig å få frem at kravet om autonomi som nå fremmes fra Sucre, bunner i konflikten omkring ”fullverdig” hovedstad i Sucre. Kravet om ”fullverdig” hovedstad i Sucre er et historisk krav som har blitt repetert med jevne mellomrom helt siden den lovgivende og utøvende makt ble flyttet fra hovedstaden i 1899 til La Paz. Det har imidlertid ikke vært en stor konflikt de siste årene, utenom å bli nevnt når kongressen hvert år møtes i Sucre den 6. August. Det har vært mer et symbolsk krav, enn noe annet hevder Xavier Albó.
Dette var situasjonen helt frem til konflikten omkring den grunnlovsgivende forsamlingen og utarbeidelsen av den nye grunnloven fikk konflikten til å utvikle seg til dimensjoner som man ikke hadde forutsett. Fremsettelsen av kravet om ”fullverdig” hovedstad ble en del av opposisjonens strategi for å blokkere fremgangen i den grunnlovsgivende forsamlingen og det nye grunnlovsprosjektet. Det ble imidlertid ikke et viktig tema før den første strategien til opposisjonen om å blokkere den grunnlovsgivende prosessen ved å kreve 2/3 flertall for alle vedtak slo feil. MAS tilhengerne støttet et forslag på 50% + 1. Dette for å kunne avansere i prosessen med å få til reelle forandringer. Denne diskusjonen blokkerte fremgangen i den grunnlovsgivene forsamlingen helt frem til nyttår 2007. Opposisjonen fikk igjennom sitt krav til slutt, men dette viste seg ikke å bli noen løsning for opposisjonen. MAS inngikk nemlig allianser med flere småpartier, og klarte å mobilisere 2/3 flertall.
Dermed måtte opposisjonen finne en ny strategi, og det ble kravet om at hovedstadsspørsmålet måtte diskuteres i den grunnlovsgivende forsamlingen. Dette var imidlertid ikke noe legalt krav, ettersom temaet ikke var blant de som var bestemt at man skulle ta opp i forsamlingen, og ingen grupperinger hadde presentert det som tema i forkant. Dette temaet ble presentert av en allianse mellom grupperinger i Santa Cruz og Sucre mot slutten av prosessen med utarbeidelsen av den nye grunnloven. Den ble presentert som et nytt tema i de forskjellige kommisjonene som forsamlingen besto av. Dette skjedde når disse kommisjonene var inne i sitt avsluttende arbeid sommeren 2007.
Kravet om å ta opp dette temaet ble avvist. Dette som sagt på grunn av at det ikke lovlig sett kunne puttes inn et nytt tema mot slutten av arbeidet til forsamlingen. I tillegg til de helt klare praktiske og økonomiske vanskelighetene ved å kunne få til dette. Imidlertid klarte opposisjonen tilsvarende å utsette videre fremgang med godkjenningen av den nye grunnloven. Høyresiden valgte tilslutt å boikotte hele prosessen med godkjennelse av den nye grunnloven, og intensiverte i stedet sine egne prosesser med å skape parallelle illegitime autonomier. Den 24.november, da grunnloven skulle godkjennes på generelt basis(den ble senere godkjent i detalj i Oruro), ble 3 stykker drept under sammenstøt mellom forkjempere og motstandere av grunnlovsprosjektet, og hovedstadsspørsmålet var blitt en fanesak. Etter dette har situasjonen bare tilspisset seg fram til dags dato, og man venter seg uroligheter i forbindelse med fylkesmannvalget til søndag. Presidenten kan ikke komme inn i Sucre by, og MAS sin representant kan ikke drive valgkampanje der.
Hovedstadspørsmålet har nå blitt utnyttet av forkjemperne for de illegitime autonomiene til en hovedgrunn for å støtte autonomikravet i Sucre. Det er nå et flertall i denne byen som ønsker autonomi(i tråd med autonomikravene i de fire fylkene i ”media luna”). Det er verdt å merke seg at det kun er i Sucre by at flertallet for autonomi er klart. På landsbygda har tilhengerne av regjerinspartiet MAS stor oppslutning. Problemet er at befolkningsmessig utgjør landsbygda en veldig mye mindre del av de stemmeberettigede.
Mange tror at det ved fylkesmannvalget vil bli et flertall for kanditaten fra "alianza del comite interinstitucional" , og at hun skal gjennomføre valg på autonomistatutter slik at Chuquisaca blir det neste fylket som erklærer seg autonomt(vel og merke på illegitimt vis). I det tilfelle vil det bare være igjen 4 fylker som ennå ikke har erklært seg autonome.
lunes, 23 de junio de 2008
Hva sa folket i Tarija ja til?
I følge medier her sa Tarija et rungende ja i går (for øvrige kommentarer om dette - se nedenfor), men hva sa de egentlig JA til?
Medier og autonomi-kampanjen generelt har i stor grad basert seg på slagordet: JA til Autonomi!Det store problemet med denne formuleringen er at folk allerede har sagt ja! eller nei! til forslaget om autonomi i en nasjonal folkeavstemning i 2006. I avstemningene (erklært illegale og ilegitime) som nå har blitt holdt i fire delstater har valget stått om hvorvidt folket godkjenner vedtektene, altså rammeverket rundt og for de autonome delstatene. Naturlig nok så er det absolutt mulig å være enig i kravet om autonomi, men uenig i statuttene/vedtektene. Dette har i midlertidig ikke vært et tema hverken i pressen eller blant folk.
Mannen i gata er veldig klar over at han vil ha autonomi, men desverre virker de som at få er klar over hvorfor de vil ha det - spesielt dersom de blir konfrontert med motargumenter - noe som kan vitne om ganske målrettet propaganda fra en liten gruppe økonomisk og politisk elite. Det kan og bidra til å styrke mistanken om at autonomikravet ikke stammer fra folket slik det ofte hevdes - men heller er et kraftig politisk verktøy fra høyresiden som konsoliderer deres makt og deres kontroll over naturressursene.
"Hele" Bolivia, uavhengig av politisk farge, vil ha autonomi i en eller annen form. Ulike former for atonomi er nedfelt i den nye grunnloven, den store forskjellen er på hvilket grunnlag autonomien skal fremmes. Hvorvidt den skal baseres på likeverdig respekt og universelle rettigheter, med et kav fra en større gruppe folk om selvråderett over den jorden de har levd på i flere generasjoner. Eller om jordfordeling skal avgjøres av regjeringen på delstatlig nivå som tilfeldigvis består av noen av Bolivias rikeste og største jordeiere.
Medier og autonomi-kampanjen generelt har i stor grad basert seg på slagordet: JA til Autonomi!Det store problemet med denne formuleringen er at folk allerede har sagt ja! eller nei! til forslaget om autonomi i en nasjonal folkeavstemning i 2006. I avstemningene (erklært illegale og ilegitime) som nå har blitt holdt i fire delstater har valget stått om hvorvidt folket godkjenner vedtektene, altså rammeverket rundt og for de autonome delstatene. Naturlig nok så er det absolutt mulig å være enig i kravet om autonomi, men uenig i statuttene/vedtektene. Dette har i midlertidig ikke vært et tema hverken i pressen eller blant folk.
Mannen i gata er veldig klar over at han vil ha autonomi, men desverre virker de som at få er klar over hvorfor de vil ha det - spesielt dersom de blir konfrontert med motargumenter - noe som kan vitne om ganske målrettet propaganda fra en liten gruppe økonomisk og politisk elite. Det kan og bidra til å styrke mistanken om at autonomikravet ikke stammer fra folket slik det ofte hevdes - men heller er et kraftig politisk verktøy fra høyresiden som konsoliderer deres makt og deres kontroll over naturressursene.
"Hele" Bolivia, uavhengig av politisk farge, vil ha autonomi i en eller annen form. Ulike former for atonomi er nedfelt i den nye grunnloven, den store forskjellen er på hvilket grunnlag autonomien skal fremmes. Hvorvidt den skal baseres på likeverdig respekt og universelle rettigheter, med et kav fra en større gruppe folk om selvråderett over den jorden de har levd på i flere generasjoner. Eller om jordfordeling skal avgjøres av regjeringen på delstatlig nivå som tilfeldigvis består av noen av Bolivias rikeste og største jordeiere.
Fotballens politiske side
Tiden da fotballbanen ble brukt som arena for politisk propaganda og/eller motstand er på inen måte forbi. Søndagens lokaloppgjør i Santa Cruz, mellom Oriente Petrolero og Blooming bar tydelig preg av høyresidens propaganda/motstand mot regjeringen.
Hele stadion er malt med "Autonomía Sí!" (Ja til Autonomi), det var heiagjenger som het "Los Autonomos" (de autonome), og over alt var det flagg og bannere med et klart budskap om JA til Autonomikravet. Det er tydelig at Autonomiforkjemperene har klart å infiltrere de fleste arenaer!
Hele stadion er malt med "Autonomía Sí!" (Ja til Autonomi), det var heiagjenger som het "Los Autonomos" (de autonome), og over alt var det flagg og bannere med et klart budskap om JA til Autonomikravet. Det er tydelig at Autonomiforkjemperene har klart å infiltrere de fleste arenaer!
Nyhetsbyrået NTB om gårsdagens autonomiavstemming i Tarija
Søndag 22. juni gikk innbyggerne i fylket sørøst i Bolivia Tarija til valgurnene for å gi sitt ”ja” eller ”nei” til nye autonomistatutter for fylket. Aftenposten publiserte NTBs artikkel om valget på sine nettsider. Se: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2499185.ece
Den korte artikkelen til NTB er et godt eksempel på hvordan en sak kan dekkes så lite nyansert at leseren, etter min mening, gis et feil inntrykk av den kompliserte situasjonen rundt selvstyreavstemningene. Jeg vil peke på to sitater fra artikkelen som definitivt burde hatt noe bakgrunnsinformasjon for ikke å villede leseren.
”Bolivias president Evo Morales betegner folkeavstemningen som illegal.”
I denne sammenheng bør det nevnes at FN, EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) alle har stemplet valgavstemningene som grunnlovsstridige. Grunnen er at kun Kongressen i Bolivia ifølge valglovene kan skrive ut folkeavstemninger. Fylket har ikke rett til å kalle inn til valg slik det har blitt gjort i autonomiavstemningene.
”Tre andre delstater har allerede gjennomført tilsvarende avstemninger, der selvstyreerklæringene har fått stort flertall.”
Her ville det være naturlig av NTB å nevne at valgdeltakelsene har vært mye lavere enn vanlig på grunn av MAS sin boikott av valget. Tilhengere av MAS, som også ønsker større grad av selvstyre, mener utformingen av automistatuttene ikke har blitt til gjennom en demokratisk prosess. De fremholder at partiets medlemmer på fylkesnivå har vært ekskludert i prosessen. Som en reaksjon på at valget er grunnlovsstridig og utformingen av statuttene har vært udemokratisk har MAS oppfordret sine støttespillere til å avstå fra å stemme. Dette for å unngå å gi avstemningene legitimitet. I Bolivia er det ved ordinære valg ulovlig å ikke stemme og mulige straffereaksjoner kan blant annet være bøtelegging og sperring av bankkonti en viss tidsperiode for de avstående. Etter autonomiavstemningen 4. mai i Santa Cruz har ikke de avstående blitt straffet (siden det faktisk er en illegal avstemming), men det er grunn til å tro at folk har fryktet å kunne bli sanksjonert.
Resultatet i Tarija
I Tarija har ja-siden fått 80,1 % oppslutning. Av de 173 231 stemmeberettigede har 106 827 stemmer (61,7 %) blitt godkjent som ja- eller nei-stemmer. 1,7 % stemte blankt og 3,7 % av stemmene ble annullert. Da er det igjen 34,8 % som har avstått fra å stemme. Til sammenligning var det 17 % som avsto fra å stemme ved presidentvalget i Tarija i 2006. Det statlige nyhetsbyrået i Bolivia, ABI, melder at samlet utgjør antall nei-stemmer og avstående 47 % og mener dette er det faktiske tallet som har avvist autonomistatuttene.
Den korte artikkelen til NTB er et godt eksempel på hvordan en sak kan dekkes så lite nyansert at leseren, etter min mening, gis et feil inntrykk av den kompliserte situasjonen rundt selvstyreavstemningene. Jeg vil peke på to sitater fra artikkelen som definitivt burde hatt noe bakgrunnsinformasjon for ikke å villede leseren.
”Bolivias president Evo Morales betegner folkeavstemningen som illegal.”
I denne sammenheng bør det nevnes at FN, EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) alle har stemplet valgavstemningene som grunnlovsstridige. Grunnen er at kun Kongressen i Bolivia ifølge valglovene kan skrive ut folkeavstemninger. Fylket har ikke rett til å kalle inn til valg slik det har blitt gjort i autonomiavstemningene.
”Tre andre delstater har allerede gjennomført tilsvarende avstemninger, der selvstyreerklæringene har fått stort flertall.”
Her ville det være naturlig av NTB å nevne at valgdeltakelsene har vært mye lavere enn vanlig på grunn av MAS sin boikott av valget. Tilhengere av MAS, som også ønsker større grad av selvstyre, mener utformingen av automistatuttene ikke har blitt til gjennom en demokratisk prosess. De fremholder at partiets medlemmer på fylkesnivå har vært ekskludert i prosessen. Som en reaksjon på at valget er grunnlovsstridig og utformingen av statuttene har vært udemokratisk har MAS oppfordret sine støttespillere til å avstå fra å stemme. Dette for å unngå å gi avstemningene legitimitet. I Bolivia er det ved ordinære valg ulovlig å ikke stemme og mulige straffereaksjoner kan blant annet være bøtelegging og sperring av bankkonti en viss tidsperiode for de avstående. Etter autonomiavstemningen 4. mai i Santa Cruz har ikke de avstående blitt straffet (siden det faktisk er en illegal avstemming), men det er grunn til å tro at folk har fryktet å kunne bli sanksjonert.
Resultatet i Tarija
I Tarija har ja-siden fått 80,1 % oppslutning. Av de 173 231 stemmeberettigede har 106 827 stemmer (61,7 %) blitt godkjent som ja- eller nei-stemmer. 1,7 % stemte blankt og 3,7 % av stemmene ble annullert. Da er det igjen 34,8 % som har avstått fra å stemme. Til sammenligning var det 17 % som avsto fra å stemme ved presidentvalget i Tarija i 2006. Det statlige nyhetsbyrået i Bolivia, ABI, melder at samlet utgjør antall nei-stemmer og avstående 47 % og mener dette er det faktiske tallet som har avvist autonomistatuttene.
sábado, 21 de junio de 2008
Tilbakekallingsvalget
Etter å ha hørt diverse tolkninger av den nye loven om tilbakekallingsvalg, et valg som skal avholdes den 10.august, har jeg som den juridiske eksperten jeg er gått rett til sjølve lovteksten. Det spesielle er at også godt orienterte folk ser ut til å være forvirra over det nøyaktige innholdet i den. Myndighetene ser ut til å ha en jobb å gjøre med å kommunisere dette til velgerne fram mot valget.
Lovteksten er å finne på følgende adresse:
http://www.derechoteca.com/gacetabolivia/ley-3850-del-12-mayo-2008.htm
Teksten er ganske klar. Velgerne får to spørsmål.
1) Er du enig med forandringsprosessen leda av president Evo Morales og visepresident Álvaro García? JA eller NEI.
2) Er du enig med politikken, handlingene og ledelsen til prefekten i ditt departement? JA eller NEI.
For at mandatet til president og visepresident skal tilbakekalles må stemmetall for NEI, både i antall og i prosent, overstige det kandidatene fikk ved forrige valg. Dette innebærer at flere enn 1.544.374 velgere og 53,74 prosent av de som stemmer må si NEI på spørsmål 1 for at presidenten og visepresidenten må skrive ut nyvalg. Dette må skje innen 90 til 180 dager.
For at mandatet til prefektene skal tilbakekalles må på samme måte resultatet for NEI, i prosent (ikke antall, om jeg leser teksten korrekt), overstige det den respektive prefekten fikk ved forrige valg. Dette vil si at det kreves ulike tall i de ulike fylkene. I La Paz kreves det for eksempel mer enn 37,988 prosent mens det i Santa Cruz kreves mer enn 47,877 prosent for NEI for at prefektene her må gå av. Hvis en prefekt sitt mandat tilbakekalles må prefekten gå av umiddelbart og presidenten utpeker en midlertidig prefekt inntil nyvalg kan avholdes. Alle talla er å finne på nettsida jeg refererer til over.
Lovteksten er å finne på følgende adresse:
http://www.derechoteca.com/gacetabolivia/ley-3850-del-12-mayo-2008.htm
Teksten er ganske klar. Velgerne får to spørsmål.
1) Er du enig med forandringsprosessen leda av president Evo Morales og visepresident Álvaro García? JA eller NEI.
2) Er du enig med politikken, handlingene og ledelsen til prefekten i ditt departement? JA eller NEI.
For at mandatet til president og visepresident skal tilbakekalles må stemmetall for NEI, både i antall og i prosent, overstige det kandidatene fikk ved forrige valg. Dette innebærer at flere enn 1.544.374 velgere og 53,74 prosent av de som stemmer må si NEI på spørsmål 1 for at presidenten og visepresidenten må skrive ut nyvalg. Dette må skje innen 90 til 180 dager.
For at mandatet til prefektene skal tilbakekalles må på samme måte resultatet for NEI, i prosent (ikke antall, om jeg leser teksten korrekt), overstige det den respektive prefekten fikk ved forrige valg. Dette vil si at det kreves ulike tall i de ulike fylkene. I La Paz kreves det for eksempel mer enn 37,988 prosent mens det i Santa Cruz kreves mer enn 47,877 prosent for NEI for at prefektene her må gå av. Hvis en prefekt sitt mandat tilbakekalles må prefekten gå av umiddelbart og presidenten utpeker en midlertidig prefekt inntil nyvalg kan avholdes. Alle talla er å finne på nettsida jeg refererer til over.
viernes, 20 de junio de 2008
Vi og dem: Autonomistas vs. MASistas
En kjapp lesing i de ledende avisene i regionen Santa Cruz presenterer et bilde av et meget polarisert Bolivia, et bilde som også til en viss grad har nådd norske medier. Enten er man Autonomista - for autonomi-statuttene og mot regjeringen, eller så er du MASista - ubetinget for partiet MAS og regjeringen, og tilsvarende ubetinget mot autonomikravet. Møtet med Bolivia og folket har bevist avisene feil, bildet er mye mer nyansert enn som så.
Viktigst av alt er at skillet ikke er så skarpt: selv om majoriteten av folket har tatt ett standpunkt for eller mot både regjering og autonomikravet, så eksluderer ikke det ene nødvendigvis det andre. Støtten er heller ikke alltid så ubetinget, alle har hver sin forståelse og nyanser i synet på både det ene og det andre.
Nyansene eksisterer både mellom ulike grupper og organisasjoner, men også inad: å være av urfolksavstamming determinerer ikke støtte til MAS og regjeringen. Ei heller er det sikkert at absolutt alle som bor i santa cruz er for autonomi, uansett hvor mye "el deber"(toneangivende avis i santa cruz) ønsker det så.
Viktigst av alt er at skillet ikke er så skarpt: selv om majoriteten av folket har tatt ett standpunkt for eller mot både regjering og autonomikravet, så eksluderer ikke det ene nødvendigvis det andre. Støtten er heller ikke alltid så ubetinget, alle har hver sin forståelse og nyanser i synet på både det ene og det andre.
Nyansene eksisterer både mellom ulike grupper og organisasjoner, men også inad: å være av urfolksavstamming determinerer ikke støtte til MAS og regjeringen. Ei heller er det sikkert at absolutt alle som bor i santa cruz er for autonomi, uansett hvor mye "el deber"(toneangivende avis i santa cruz) ønsker det så.
miércoles, 18 de junio de 2008
Alternativ virkelighetsforståelse
At autonomitilhengerne i Santa Cruz har en litt annen versjon av den bolivianske virkeligheten enn min egen er ingen overraskelse. Likevel er det vanskelig å ikke bli sjokkert når en blir servert ei historiefortelling som snur opp-ned på alt. I går snakka vi med visepresidenten i den såkalte lovgivende forsamlinga i Santa Cruz, ei forsamling som ikke anerkjennes av sentrale myndigheter, og som har tatt mål av seg om å formulere et eget lovverk for regionen.
Han kunne fortelle oss om hvordan den hvite minoriteten i det østlige Bolivia, som i stor grad har styrt landet de siste femti åra, både er og har vært undertrykt og diskriminert av de fæle menneskene i La Paz. Mens vi har lest i bøkene om diskriminering og rasisme mot urfolka, fortalte denne mannen at den reelle rasismen går andre veien. Han kunne videre fortelle at det ikke er 2/3 urfolk i Bolivia, - men 2/3 mestiser – alle med spanske etternavn er selvfølgelig mestiser (inkludert presidenten sjøl). Urfolksmerkelappen var noe falskt, som George Soros-finansierte NGOer har brukt til å legitimere det sosialistisk-sentralistiske prosjektet til MAS. Det er faktisk George Soros, en amerikansk investor, som er den reelle presidenten i Bolivia. Dette kan man lese om i en bok han anbefalte varmt, og som jeg selvfølgelig sporenstreks skaffa meg – ”Ciudadano X, la historia secreta del evísmo” av Emilio Martínez.
Han vil altså ha oss til å tro at landets rikeste mennesker fortjener vår sympati, i kampen mot den sentralstyrte La Paz-dominerte staten. Autonomikampen styres av fylkets rikeste mennesker, en gjeng brutale landeiere i Comité Pro Santa Cruz og deres voldelige venner i Unión Juveníl Cruceñista, som truer og banker opp alle de regner som ”masistas” (tilhengere av MAS).
På tross av den hårreisende historiefortellinga, som vi skal skrive mer om seinere, er det interessant (men kanskje aller mest skremmende?) å snakka med disse menneskene og få høre deres visjoner for Bolivia, eller i det minste for Santa Cruz. Samtidig er det viktig å huske på at den desperate motstanden som finnes her egentlig handler om klassekamp og rasisme. Autonomikampen er en kamp for bevaring av privilegier hos en liten hvit elite.
Han kunne fortelle oss om hvordan den hvite minoriteten i det østlige Bolivia, som i stor grad har styrt landet de siste femti åra, både er og har vært undertrykt og diskriminert av de fæle menneskene i La Paz. Mens vi har lest i bøkene om diskriminering og rasisme mot urfolka, fortalte denne mannen at den reelle rasismen går andre veien. Han kunne videre fortelle at det ikke er 2/3 urfolk i Bolivia, - men 2/3 mestiser – alle med spanske etternavn er selvfølgelig mestiser (inkludert presidenten sjøl). Urfolksmerkelappen var noe falskt, som George Soros-finansierte NGOer har brukt til å legitimere det sosialistisk-sentralistiske prosjektet til MAS. Det er faktisk George Soros, en amerikansk investor, som er den reelle presidenten i Bolivia. Dette kan man lese om i en bok han anbefalte varmt, og som jeg selvfølgelig sporenstreks skaffa meg – ”Ciudadano X, la historia secreta del evísmo” av Emilio Martínez.
Han vil altså ha oss til å tro at landets rikeste mennesker fortjener vår sympati, i kampen mot den sentralstyrte La Paz-dominerte staten. Autonomikampen styres av fylkets rikeste mennesker, en gjeng brutale landeiere i Comité Pro Santa Cruz og deres voldelige venner i Unión Juveníl Cruceñista, som truer og banker opp alle de regner som ”masistas” (tilhengere av MAS).
På tross av den hårreisende historiefortellinga, som vi skal skrive mer om seinere, er det interessant (men kanskje aller mest skremmende?) å snakka med disse menneskene og få høre deres visjoner for Bolivia, eller i det minste for Santa Cruz. Samtidig er det viktig å huske på at den desperate motstanden som finnes her egentlig handler om klassekamp og rasisme. Autonomikampen er en kamp for bevaring av privilegier hos en liten hvit elite.
martes, 17 de junio de 2008
Valget i Tarija
Førstkommende Søndag (22.06.08) skal fylket Tarija holde sin folkeavstemning om autonomi. Tarija er foreløpig siste fylke ut. Santa Cruz holdt valg i mai og fylkene Pando og Beni i juni. Tilsammen utgjør de fire fylkene "media luna" (halvmånen), en lavlands-region med store naturressurser og forekomster av olje og gass.
Ønsket om autonomi har vært oppe i den politiske debatten siden 2006. De ønsker økt selvstendighet og selvråderett over naturressurser. Regionen har en enorm rikdom fordelt på få hender, de største jordeiendommene befinner seg her og mange av de eies av politikere og andre personer som er sentrale i auonomikampen. Autonomikravet står i klar konflikt til både den eksisterende grunnloven og den nye, og i klar konflikt til regjeringen sine ønsker om redistribusjon av jordområder som ikke oppfyller sin sosiale og økonomiske funksjon.
Valgene har gitt et resultat på 70-80% som støtter autonomikravet i de ulike fylkene, men avholdenheten har og vært høy - 43% i Pando. I alle fylkene utgjør andelen folk som frasto fra å stemme sammenlagt med andelen som stemte nei et flertall av folket, noe som sår klar tvil om valgenes demokratiske legitimitet.
Tarija kles i rødt og hvitt, den autonome staten sine farger, mens MAS mobiliserer til avholdenhet blant bønder og andre tilhengere, valgkommisjonen i fylket truer med sanksjoner mot folk som ikke gjennomfører sin borgerplikt og stemmer, mens valget fra sentralt hold er erklært illegitimt grunnet den manglende støtten i grunnloven. Søndag er duket til å bli en viktig dag for fylket og landet.
Ønsket om autonomi har vært oppe i den politiske debatten siden 2006. De ønsker økt selvstendighet og selvråderett over naturressurser. Regionen har en enorm rikdom fordelt på få hender, de største jordeiendommene befinner seg her og mange av de eies av politikere og andre personer som er sentrale i auonomikampen. Autonomikravet står i klar konflikt til både den eksisterende grunnloven og den nye, og i klar konflikt til regjeringen sine ønsker om redistribusjon av jordområder som ikke oppfyller sin sosiale og økonomiske funksjon.
Valgene har gitt et resultat på 70-80% som støtter autonomikravet i de ulike fylkene, men avholdenheten har og vært høy - 43% i Pando. I alle fylkene utgjør andelen folk som frasto fra å stemme sammenlagt med andelen som stemte nei et flertall av folket, noe som sår klar tvil om valgenes demokratiske legitimitet.
Tarija kles i rødt og hvitt, den autonome staten sine farger, mens MAS mobiliserer til avholdenhet blant bønder og andre tilhengere, valgkommisjonen i fylket truer med sanksjoner mot folk som ikke gjennomfører sin borgerplikt og stemmer, mens valget fra sentralt hold er erklært illegitimt grunnet den manglende støtten i grunnloven. Søndag er duket til å bli en viktig dag for fylket og landet.
Folkelig mobilisering for den nye grunnloven
Nyheten om folkeavstemningen 10.august har nådd helt frem til Norge. Evo Morales går av dersom støtten blant folket er lavere enn ved sist valg.
Morales gikk i 2005 til valg med løfter om utforming av en ny grunnlov. Etter konfliktfylte perioder med forhandlinger over teksten er utkastet ferdig, det eneste som gjenstår er at folket skal avgjøre hvorvidt den nye grunnloven er ønsket eller ei, en folkeavstemning som foreløpig har blitt utsatt grunnet avstemningen 10.august. Småbønder, jordløse og urfolkgrupper fortviler over hans mulige avgang før fremtiden til det nye grunnlovsforslaget er avgjort. Store fremskritt er gjort i forhold til jordreform og urfolks rettigheter i det ferdige utkastet, fremskritt som kan falle i grus dersom Morales forsvinner.
Tilhengere vil ha en avstemning om grunnloven, opposisjonen vil at Morales skal skrive ut nyvalg med en gang. Men alle er de enige om at den forestående avsteningen er unødvendig bruk av både tid og ressurser.
De jordløses bevegelse i Bolivia (MST) har sammen med andre urfolks-og jordbrusorganisasjoner gått ut og gitt Morales frist til førstkommende fredag (20.06.08) med å gi et endelig svar på NÅR et valg på grunnloven vil stå. Dersom de ikke får et konkret svar vil grasrota mobilisere og de vil marsjere: fra Santa Cruz til hovedstaden La Paz
Morales gikk i 2005 til valg med løfter om utforming av en ny grunnlov. Etter konfliktfylte perioder med forhandlinger over teksten er utkastet ferdig, det eneste som gjenstår er at folket skal avgjøre hvorvidt den nye grunnloven er ønsket eller ei, en folkeavstemning som foreløpig har blitt utsatt grunnet avstemningen 10.august. Småbønder, jordløse og urfolkgrupper fortviler over hans mulige avgang før fremtiden til det nye grunnlovsforslaget er avgjort. Store fremskritt er gjort i forhold til jordreform og urfolks rettigheter i det ferdige utkastet, fremskritt som kan falle i grus dersom Morales forsvinner.
Tilhengere vil ha en avstemning om grunnloven, opposisjonen vil at Morales skal skrive ut nyvalg med en gang. Men alle er de enige om at den forestående avsteningen er unødvendig bruk av både tid og ressurser.
De jordløses bevegelse i Bolivia (MST) har sammen med andre urfolks-og jordbrusorganisasjoner gått ut og gitt Morales frist til førstkommende fredag (20.06.08) med å gi et endelig svar på NÅR et valg på grunnloven vil stå. Dersom de ikke får et konkret svar vil grasrota mobilisere og de vil marsjere: fra Santa Cruz til hovedstaden La Paz
Suscribirse a:
Entradas (Atom)
