Hva sa folket i Tarija ja til?

I følge medier her sa Tarija et rungende ja i går (for øvrige kommentarer om dette - se nedenfor), men hva sa de egentlig JA til?

Medier og autonomi-kampanjen generelt har i stor grad basert seg på slagordet: JA til Autonomi!Det store problemet med denne formuleringen er at folk allerede har sagt ja! eller nei! til forslaget om autonomi i en nasjonal folkeavstemning i 2006. I avstemningene (erklært illegale og ilegitime) som nå har blitt holdt i fire delstater har valget stått om hvorvidt folket godkjenner vedtektene, altså rammeverket rundt og for de autonome delstatene. Naturlig nok så er det absolutt mulig å være enig i kravet om autonomi, men uenig i statuttene/vedtektene. Dette har i midlertidig ikke vært et tema hverken i pressen eller blant folk.
Mannen i gata er veldig klar over at han vil ha autonomi, men desverre virker de som at få er klar over hvorfor de vil ha det - spesielt dersom de blir konfrontert med motargumenter - noe som kan vitne om ganske målrettet propaganda fra en liten gruppe økonomisk og politisk elite. Det kan og bidra til å styrke mistanken om at autonomikravet ikke stammer fra folket slik det ofte hevdes - men heller er et kraftig politisk verktøy fra høyresiden som konsoliderer deres makt og deres kontroll over naturressursene.

"Hele" Bolivia, uavhengig av politisk farge, vil ha autonomi i en eller annen form. Ulike former for atonomi er nedfelt i den nye grunnloven, den store forskjellen er på hvilket grunnlag autonomien skal fremmes. Hvorvidt den skal baseres på likeverdig respekt og universelle rettigheter, med et kav fra en større gruppe folk om selvråderett over den jorden de har levd på i flere generasjoner. Eller om jordfordeling skal avgjøres av regjeringen på delstatlig nivå som tilfeldigvis består av noen av Bolivias rikeste og største jordeiere.