Korrupsjon i MAS?

De siste par ukene har bolivianske aviser vært fulle av korrupsjonsanklager mot regjeringspartiet MAS. Flere medlemmer i viktige posisjoner har blitt ekskludert eller avsatt. Blant dem en senator og viktige ledere i La Paz-regionen. De er anklaga for å ha solgt eller tatt seg betalt for å formidle posisjoner og jobber.

Nå er MAS, som har talt sterkt mot korrupsjon, lei og har oppretta en egen "æreskommisjon" eller etisk kommisjon som skal etterforske og bedømme slike interne partisaker. Målet er å renske vekk alle former for korrupsjon.

Når vi først er inne på MAS, så er opposisjonen i harnisk over at regjeringa visstnok "instruerer" eller "kommer med råd" (alt etter hva en leser) til MAS sine representanter i den grunnlovsgivende forsamlinga. Representantenes uavhengighet er visstnok i fare. Jeg ser ikke helt det store problemet her. Regjeringa er godt plassert i forhold til å vurdere hva slags endringer som bør gjøres i utforminga av den nye grunnloven. Så får det være opp til dem å overbevise representantene om at deres forslag er verdt å følge.

Ny kokalero død

Kokabonden Luciano Colque, som har liggi i koma i 45 dager, etter at han blei skada i konflikten i Cochabamba i begynnelsen av desember, er nå død. Antall drepte som en følge av hva en kan kalle en gatekrig, er dermed oppe i tre.

Kort fortalt skyldes konflikten at guvernøren i Cochabamba, Manuel Reyes Villa (fra opposisjonspartiet NFR), uttalte at han ønska regionalt sjølstyre (autonomi) for regionen. Dette på tross av at flertallet av velgerne i denne regionen sa nei til autonomi under folkeavstemninga om saken i juni i fjor. Dette førte til sterke reaksjoner fra de regjeringsvennlige områda på landsbygda i regionen - folk strømma inn til byen for å protesterte og kreve guvernørens avgang. Samtidig prøvde byfolk som var lojale til Reyes Villa å stoppe "invasjonen". Altså med det resultatet at tre mennesker blei drept.

Politikk er litt mer alvorlig her i Bolivia, og det å si noe mindre klokt kan altså ha dødelige konsekvenser.

Vann, vann, vann...

Lavlandsprovinsen Beni opplever stadig flere oversvømmelser som en følge av de enorme regnmengdene. Regjeringa frykter nå at også hovedstaden i Beni, Trinidad, skal bli ramma og har bedt lokale myndigheter om å utarbeide evakueringsplaner. Behovet for nødhjelp er omfattence. Mat, vann (ironisk nok), medisiner og tepper er det viktigste i første omgang. Enorme mengder avlinger og tusenvis av husdyr har gått tapt. FN har lovt internasjonal hjelp og hittil har blant annet Argentina bidratt med personell og teknisk utstyr som helikoptere og båter, og Cuba med leger (ingen overraskelse der..). Rivalene Venezuela og USA skal og være tjukt tilstede.

De menneskelige lidelsene er naturlig nok store. Som rapportert under har flere titalls mennesker mista livet til nå, og enda flere vil sannsynligvis miste livet som følge av sykdommer og feil- og underernæring som en følge av den kritiske situasjonen. På tv viser de bilder av gråtende og fortvilte mennesker som har mista alt de eier eller som er redde for de videre konsekvensene av oversvømmelsene.

Endelig er de enige!

Ja okei, jeg innrømmer at dette er litt seint, men jeg har ikke inntrykk av at det har nådd helt til Norge enda, så her kommer det: Etter rundt et halvt års forhandlinger har endelig representantene i den grunnlovsgivende forsamlinga blitt enige om et reglement for hvordan en skal godkjenne den nye grunnloven og de enkelte artiklene i den.

For de som leser spansk er den vedlagte illustrasjonen ganske sjølforklarende. For de uinnvidde har altså konflikten stått mellom regjeringspartiet MAS som har ønska simpelt flertall (M/A i illustrasjonen) og opposisjonen som har ønska 2/3 flertall for å godkjenne hver enkelt artikkel. Et kjapt blikk på illustrasjonen viser at man har greid å komme fram til et kompromiss som inneholder begge elementer. Kort fortalt er målet å nå 2/3 flertall i forsamlinga for flest mulig artikler. De artiklene det ikke er mulig å nå 2/3 flertall om vil bli lagt ut til folkeavstemning sammen med grunnloven som helhet, der både de enkelte artiklene og grunnloven som helhet blir godkjent ved simpelt flertall.

Målet er nå at forsamlinga skal legge fram et forslag til ny grunnlov innen 120 dager.

Det regner mer enn i Bergen!

Mens jeg sitter i relativt tørre og klimamessig stabile La Paz, pøser regnet ned noen hundre mil unna. I lavlandsregionene Santa Cruz og Beni har nærmere 70,000 familier fått unngjelde for værfenomenet ”El Niño”, som karakteriseres av intenst regnvær og oversvømmelser. 35 mennesker er drept og 10 forsvunnet så langt. Også andre regioner er påvirka, som det går fram av illustrasjonen over. Regjeringa har bedt om økt støtte på ni millioner dollar fra sine internasjonale samarbeidspartnere og FN for å løse problema ”El Niño” skaper.

La Paz! Sultestreik!

I flere dager har en masse mennesker – voksne, barn og eldre – okkupert store deler av plassen foran San Francisco-kirka midt i La Paz. Noen av dem har ”korsfesta” seg sjøl langs kirkeveggen (ta det med ro, de har bare bundet hverandre fast, men det ser jo ikke akkurat behagelig ut likevel). I tillegg er de i sultestreik. Igjen kan jeg berolige med at jeg så flere av ungene gå rundt og tygge på ting i dag – så de er forhåpentligvis ikke med på sultestreikinga.

Men hva skjer da? Hvorfor disse dramatiske handlingene?

Disse menneskene kommer fra gruvedistriktet Huanuni, i Oruro-departementet sør for La Paz. I høst døde 12 mennesker der og flere titalls flere blei skada som følge av en konflikt mellom gruvearbeidere fra fagforeninga FSTMB, ansatte i nylig nasjonaliserte gruver, og arbeidere i den kooperative gruvesektoren. Partene strides selvfølgelig over hvem som ”begynte” – dvs. hvem som angrep først. Det virker som det er enighet om at situasjonen oppstod da det statlige selskapet COMIBOL etablerte seg i et område som til da hadde vært mest brukt av kooperativistene. Dette blei ikke akseptert av kooperativistene, og de begynte ”å ta seg til rette” på COMIBOLs område, noe som førte til reaksjoner fra dette selskapets arbeidere. Den kooperative sektoren i Huanuni har økt betydelig i løpet av det siste tiåret, fra ca 200 til 4000 arbeidere siden 1995, noe som har ført til økt press på å få utvinne de områda som er mest ressursrike.

Det finnes noen grunnleggende forskjeller mellom måten gruvedriften drives på av kooperativister og tradisjonelle gruvearbeidere. Kooperativistene utvinner i all hovedsak mineraler på bakkenivå heller enn under. For dem er de inntektene de kan få fra mineralene en kjærkommen og helt nødvendig ekstrainntekt som kan supplere inntekter fra jordbruket. For de tradisjonelle gruvearbeiderne er det i større grad hasardiøst arbeid under jorda som er regelen, med de helserisikoene de medfølger. For disse arbeiderne er dette også som regel den eneste inntekta deres.

Generelt støtter gruvearbeiderne både i offentlig og privat sektor opp om regjeringa Morales og MAS-prosjektet, mens kooperativistene står litt mer på sida. Det er bare ei uke siden det var store demonstrasjoner i La Paz fra kooperativistsektoren fordi regjeringa planla skatteøkninger i gruvesektoren. Like etter blei for øvrig det sveitsisk-eide gruveselskapet Vinto nasjonalisert til stor begeistring fra arbeiderne (ikke minst fordi tidligere president Goni hadde store interesser i dette selskapet).

Nå sultestreiker altså de fra den kooperative sektoren fordi de mener at regjeringa har gjort altfor lite for dem. I følge dem har regjeringa tvert i mot tatt fra dem jobben. Å miste jobben på den bolivianske landsbygda er ingen spøk. Her fins ingen arbeidsledighetstrygd eller lignende. Disse folka virker rett og slett skikkelig desperate. Det er vanskelig å si hva som er en god løsning på denne saken, men regjeringa har uttalt at de ønsker å ha den kooperative sektoren i ryggen og vil nok strekke seg langt for å komme fram til en løsning (det skal dog sies at det ikke akkurat hjelper at kooperativistene sier at de ”ikke vil forhandle” med regjeringa).