Fylkesleder for jordreform-instituttet kidnappet!!! (men hvem bryr seg egentlig...)

I midten av forrige uke - nærmere bestemt onsdag 2. juli - dro Miguel Ángel Aragón, leder for INRA (jordreformsinstituttet) i Santa Cruz, ut til et av konfliktområdene i fylket for å forhandle frem muligheten til å fortsette saneringsproessen.

For uinvidde - saneringsprosessen er det INRA gjør for å klassifisere eienendommer: se hvor stor del av jorda som oppfyller sin sosiale og økonomiske funksjon, og gi jordeiere titler på jorda som de faktisk produserer, resten blir overført til staten. Saneringsprosessen har vært paralysert siden april. INRA slipper ikke inn og de blir jaget bort av jordeierenes private sikkerhetsstyrker.

Dene gangen ble Aragón kidnappet og den nasjonale lederen Rojas måtte reise ned til Santa Cruz for å forhandle hans løslatelse.
Hva er det som er merkelig med denne situasjonen
At det ikke var en eneste notis i avisen eller andre medier dagene etterpå.
Situasjonen er så spent og tidvis fastlåst at kidnappinger og drapstrusler "nesten er en del av arbeidsbeskrivelsen innenfor mitt arbeid" sier Rojas (leder INRA)

Fotball på boliviansk

Etter å ha overvært tre toppseriekamper de siste par ukene kan man trekke følgende konklusjoner (ja, jeg vet at det ikke er et representativt utvalg, men likevel): Boliviansk fotball er som søramerikansk fotball ellers, bare av en god del lavere kvalitet enn den man finner i de beste ligaene på kontinentet. Men det skjer spektakulære ting i blant, plutselige skudd i tverrliggeren kan godt komme fra femti meter. Og de største stjernene er selvfølgelig talende nok utlendinger.

Noen frustrasjoner: Spillerne oppfører seg som vi er vant med at argentinere og italienere holder på i større sluttspill, det vil si de legger seg, ruller rundt, og blir liggende i tilsynelatende enorm smerte helt til bårebilen (ja her kjører de en liten bil inn på banen hver gang noen blir liggende) kommer til unnsetning, før de mirakuløst reiser seg som en annen Lasarus og er klar for kamp igjen.

Videre: Drøying av tida! Hjelpemeg, sjøl om laget ditt er katastrofalt dårlig er det da ingen vits i å begynne å drøye allerede to minutter inn i kampen, er det, señor keeper på Guabirá? (at han fortsatte med dette til langt ut i andre omgang sjøl om laget lå under var kilde til mye frustrasjon på tribunen.)

Alle disse politifolka. Det er jo nesten flere av dem enn det er tilskuere! Det er jo fint at de får se fotball mens de er på jobb, men det virker noe unødvendig, for å si det pent.

Og hva med alle disse folka som flyr rundt på tribunen og selger brus, is, mat og jeg vet ikke hva: Hvorfor må dere rope hva dere selger HELE TIDA? Vi fikk det med oss første gang, og vi ser jo hva dere bærer rundt på. At det er ca tjue selgere som skal prøve å selge mest mulig til ca femti mennesker (på den delen av tribunen jeg satt) i løpet av et par timer er også noe slitsomt. Men det er kanskje god sysselsettingspolitikk?

Når det gjelder fotballen: Spissene er alltid de beste spillerne. Og nr 10 er selvfølgelig stjerne og kaptein og med enorme stjernenykker. Han får selvfølgelig frispark hver gang noen pirker borti han. Et par av dem er faktisk veldig bra og kunne klart seg fint i en annen liga (men de er selvfølgelig typisk fra Paraguay eller Brasil). Men hvorfor er de beste spillerne også de lateste? De går for eksempel ALLTID i offside!

Og det går an å bruke kantene, hva i alle dager er vitsen med å trøkke alt inn i midten når det ligger en back eller kantspiller helt aleine ute på kanten? Hadde det ikke vært for et til tider katastrofalt forsvarsspill og komplett ubrukelige keepere hadde det aldri blitt mål i denne ligaen.

Likvel, når man kommer fra et land som ikke akkurat er kjent for sine bragder på fotballbanen (med et hederlig unntak for kvinnelandslaget, selvfølgelig), har man vel lite man skulle ha sagt. Og de har noen store fine stadioner her som er verdt et besøk (Sjøl om det blir litt stusselig når det er snaue tusen tilskuere – ekskludert politi og selgere – på en stadion som tar godt over førti tusen. Til gjengjeld øker det sjansene for å komme på storskjermen, spesielt om man er gringo/a).

Og når det gjelder resultata: Universitario fra Sucre vant sitt første mesterskap noensinne i dag, to serierunder før slutt. Det er fortsatt stor spenning knytta til 2.plassen, der La Paz FC, San José (fra Oruro) og Oriente (fra Santa Cruz) alle fortsatt har sjansen. Overraskende nok ligger The Strongest (fra La Paz) langt nede på tabellen – til tross for navnet. De var likevel definitivt sterkest i gårsdagens overkjøring av Cochabamba-laget Aurora (enda et mystisk navn, kampen endte utrolig nok ”bare” 4-0).

Jeg har for øvrig foreløpig intet favorittlag, så jeg er åpen for forslag. Og til slutt: Jeg lover å ikke skrive mer om fotball! Fra nå av blir det utelukkende politikk og andre alvorlige saker.

Sucre 24.mai 2008

Dette er en dato som ikke vil forsvinne fort fra de fleste bolivianeres bevissthet. Dette var skammens dag, dagen da fascismens vonde ansikt viste seg for alvor. I landets hovedstad, Sucre, blei en gruppe bønder (de fleste MAS-aktivister) som hadde kommet til byen for å møte sin president, Evo Morales, jaga og til slutt fanga, banka opp og ydmyka på det groveste. Bøndene blei frakta til byens plaza der de måtte rope ting som ”Evo morder”, ”Leve Sucre”, ”Ned med MAS”, mens de brant whiphalas (urfolkenes flagg) og måtte veive med Sucre og Comité Interinstitucional sine flagg.

Alt var iscenesatt av ledende medlemmer i Comité Interinstitucional (CI), den mektige gruppa som styrer byen. En film som nylig blei vist på boliviansk tv viser hvordan alt fra kongressrepresentanter fra opposisjonen til ordføreren til rektoren for universitetet (som også er leder for CI) oppmuntra voldshandlingene mot først hæren, som skulle beskytte både bønder og presidenten, før den valgte å flykte i frykt for voldelige sammenstøt med den sinte bybefolkningen. Bøndene blei etterlatt til seg sjøl med katastrofale konsekvenser.

LAG-brigadistene Marte og Martine har allerede skrevet en mer detaljert analyse og beskrivelse av det som skjedde og bakgrunnen for det på LAGs nettsider.
I tillegg er filmen lagt ut på youtube (på spansk), i seks deler, første del (som inkluderer en liten presentasjon) er å finne her.

For min egen del er det sjokkerende å se at ledende politikere kan støtte slike voldshandlinger. Når vi snakka med representanter for CI og det største opposisjonspartiet Podemos i Sucre blei vi fortalt at de hadde forståelse for det som skjedde, men at det gikk altfor langt. Filmen viser noe annet. De som styrer Sucre og nå også hele Chuquisaca er kanskje ikke fascister, men de bruker fascistiske virkemidler og oppmuntrer en fascistisk tankegang i befolkningen. De leker med ild, og jeg tror ikke de er klar over det.

Det som slår meg når jeg ser filmen er hvorfor er det ingen som reagerer? Syns alle som var tilstede at dette er greit? Hvorfor er det ingen som sier noe?

3 av 5 prefekter avblåser boikottrusselen

Prefektene (fylkesmenn) Ernesto Suárez Sattori (Beni), Mario Cossío (Tarija) y Rubén Costas har avblåst trusselen om å boikotte tilbakekallingsvalget den 10.august. De tre hadde sammen med prefektene i Cochabamba og Pando lovt å boikotte valget om ikke reglene for tilbakekalling blei endra. Opposisjonsorganet CONALDE, Det nasjonale rådet for demokratiet, hvor alle de fem ovafor nevnte prefektene deltar, ser altså ut til å sprekke i dette viktige spørsmålet. Cochabamba-prefekt Manfred Reyes Villa har allerede utelukka å trekke seg fra boikotten, og Pando-prefekt Leopoldo Fernández ser foreløpig ut til å følge samme linje.

Santa Cruz-prefekt Rubén Costas har på si side bretta opp armene og lover å kjempe videre for autonomireformene sine og for at Evo Morales skal tape mandatet sitt. ”Her fins ingen feiginger”, sier han. Regjeringa kaller beslutninga en seier for demokratiet og for det bolivianske folket, og antyder til og med at den amerikanske ambassaden har hatt en finger med i spillet når det gjelder prefektenes beslutning om å likevel delta i valget.

I en relatert notis har den nyvalgte Chuquisaca-prefekten Savina Cuéllar bestemt seg for å delta i det neste møtet til CONALDE sjøl om hennes nærmeste rådgiver, også eks-masista, Édgar Arraya, har bedt Comité Interinstitucional (den viktigste delen av valgalliansen som sto bak henne) om å lese Santa Cruz sine autonomistatutter for å se ”hvem de blander seg med”, noe som kan tolkes som et klart hint om at ikke alle i alliansen er like fornøyde med orienteringa i retning av lavlandsfylka.

MAS har fortsatt stor støtte i Chuquisaca!

Til tross for valgseieren til kandidaten til "Alianza Interinstitucional", og feiringen søndag kveld, viser de endelige valgresultatene at støtten til Cuellar var betraktelig mindre enn det alle meningsmålingene skulle ha folk til å tro. MAS har fortsatt stor støtte på landsbygda i Chuquisaca, og fikk 26,6% av stemmene i byen.

De endelige valgresultatene ga følgende resultater. 51.59% til Savina Cuellar, 44.17% til MAS sin kandidat og 4.24% til kandidaten for "Alianza Social" .

Disse resultatene skilte seg fra alle meningsmålingene som har blitt gjort, hvor den meningsmålingen som kom nærmest resultatet mente at Cuellar kom til å vinne med 15%. Man kan med rette spørre seg i hvilken grad meningsmålingene er politisk manipulert!

Det endelige resultatet viser at hun vant over MAS kandidaten med kun 7.42%. Noe som tilsvarer litt over 11000 stemmer.

For MAS sitt vedkommende vil det si at de opprettholder støtten i Chuquisaca. I forhold til valget på forrige prefekt i 2005(som var fra MAS) som fikk en oppslutning på 42.30%, har støtten til MAS faktisk gått opp med rundt 2.5%. MAS vant valget på søndag i alle provinsene utenom den som Sucre ligger i.

Fagbevegelsen her i Sucre ser lyst på fremtiden i forhold til at man kan få et flertall for den nye grunnloven i Chuquisaca, til tross for den store støtten til opposisjonen i byen. Det gjenstår også å se om Chuquisaca kommer til å få flertallstøtte for autonomiprosjektet sitt i en folkeavstemning de sannsynligvis skal gjennomføre.