Alternativ virkelighetsforståelse

At autonomitilhengerne i Santa Cruz har en litt annen versjon av den bolivianske virkeligheten enn min egen er ingen overraskelse. Likevel er det vanskelig å ikke bli sjokkert når en blir servert ei historiefortelling som snur opp-ned på alt. I går snakka vi med visepresidenten i den såkalte lovgivende forsamlinga i Santa Cruz, ei forsamling som ikke anerkjennes av sentrale myndigheter, og som har tatt mål av seg om å formulere et eget lovverk for regionen.

Han kunne fortelle oss om hvordan den hvite minoriteten i det østlige Bolivia, som i stor grad har styrt landet de siste femti åra, både er og har vært undertrykt og diskriminert av de fæle menneskene i La Paz. Mens vi har lest i bøkene om diskriminering og rasisme mot urfolka, fortalte denne mannen at den reelle rasismen går andre veien. Han kunne videre fortelle at det ikke er 2/3 urfolk i Bolivia, - men 2/3 mestiser – alle med spanske etternavn er selvfølgelig mestiser (inkludert presidenten sjøl). Urfolksmerkelappen var noe falskt, som George Soros-finansierte NGOer har brukt til å legitimere det sosialistisk-sentralistiske prosjektet til MAS. Det er faktisk George Soros, en amerikansk investor, som er den reelle presidenten i Bolivia. Dette kan man lese om i en bok han anbefalte varmt, og som jeg selvfølgelig sporenstreks skaffa meg – ”Ciudadano X, la historia secreta del evísmo” av Emilio Martínez.

Han vil altså ha oss til å tro at landets rikeste mennesker fortjener vår sympati, i kampen mot den sentralstyrte La Paz-dominerte staten. Autonomikampen styres av fylkets rikeste mennesker, en gjeng brutale landeiere i Comité Pro Santa Cruz og deres voldelige venner i Unión Juveníl Cruceñista, som truer og banker opp alle de regner som ”masistas” (tilhengere av MAS).

På tross av den hårreisende historiefortellinga, som vi skal skrive mer om seinere, er det interessant (men kanskje aller mest skremmende?) å snakka med disse menneskene og få høre deres visjoner for Bolivia, eller i det minste for Santa Cruz. Samtidig er det viktig å huske på at den desperate motstanden som finnes her egentlig handler om klassekamp og rasisme. Autonomikampen er en kamp for bevaring av privilegier hos en liten hvit elite.