La Paz! Sultestreik!

I flere dager har en masse mennesker – voksne, barn og eldre – okkupert store deler av plassen foran San Francisco-kirka midt i La Paz. Noen av dem har ”korsfesta” seg sjøl langs kirkeveggen (ta det med ro, de har bare bundet hverandre fast, men det ser jo ikke akkurat behagelig ut likevel). I tillegg er de i sultestreik. Igjen kan jeg berolige med at jeg så flere av ungene gå rundt og tygge på ting i dag – så de er forhåpentligvis ikke med på sultestreikinga.

Men hva skjer da? Hvorfor disse dramatiske handlingene?

Disse menneskene kommer fra gruvedistriktet Huanuni, i Oruro-departementet sør for La Paz. I høst døde 12 mennesker der og flere titalls flere blei skada som følge av en konflikt mellom gruvearbeidere fra fagforeninga FSTMB, ansatte i nylig nasjonaliserte gruver, og arbeidere i den kooperative gruvesektoren. Partene strides selvfølgelig over hvem som ”begynte” – dvs. hvem som angrep først. Det virker som det er enighet om at situasjonen oppstod da det statlige selskapet COMIBOL etablerte seg i et område som til da hadde vært mest brukt av kooperativistene. Dette blei ikke akseptert av kooperativistene, og de begynte ”å ta seg til rette” på COMIBOLs område, noe som førte til reaksjoner fra dette selskapets arbeidere. Den kooperative sektoren i Huanuni har økt betydelig i løpet av det siste tiåret, fra ca 200 til 4000 arbeidere siden 1995, noe som har ført til økt press på å få utvinne de områda som er mest ressursrike.

Det finnes noen grunnleggende forskjeller mellom måten gruvedriften drives på av kooperativister og tradisjonelle gruvearbeidere. Kooperativistene utvinner i all hovedsak mineraler på bakkenivå heller enn under. For dem er de inntektene de kan få fra mineralene en kjærkommen og helt nødvendig ekstrainntekt som kan supplere inntekter fra jordbruket. For de tradisjonelle gruvearbeiderne er det i større grad hasardiøst arbeid under jorda som er regelen, med de helserisikoene de medfølger. For disse arbeiderne er dette også som regel den eneste inntekta deres.

Generelt støtter gruvearbeiderne både i offentlig og privat sektor opp om regjeringa Morales og MAS-prosjektet, mens kooperativistene står litt mer på sida. Det er bare ei uke siden det var store demonstrasjoner i La Paz fra kooperativistsektoren fordi regjeringa planla skatteøkninger i gruvesektoren. Like etter blei for øvrig det sveitsisk-eide gruveselskapet Vinto nasjonalisert til stor begeistring fra arbeiderne (ikke minst fordi tidligere president Goni hadde store interesser i dette selskapet).

Nå sultestreiker altså de fra den kooperative sektoren fordi de mener at regjeringa har gjort altfor lite for dem. I følge dem har regjeringa tvert i mot tatt fra dem jobben. Å miste jobben på den bolivianske landsbygda er ingen spøk. Her fins ingen arbeidsledighetstrygd eller lignende. Disse folka virker rett og slett skikkelig desperate. Det er vanskelig å si hva som er en god løsning på denne saken, men regjeringa har uttalt at de ønsker å ha den kooperative sektoren i ryggen og vil nok strekke seg langt for å komme fram til en løsning (det skal dog sies at det ikke akkurat hjelper at kooperativistene sier at de ”ikke vil forhandle” med regjeringa).